Medlemmer: Venner

Medlemskontingent kr 300,- Konto: 9713.24.85074
Rettelser til medlemslisten bes sendt til: ryvingen@gmail.com

Bakke,  Ann Karin
Høgåsvn 125, 3140 Nøtterøy
33384891 (p), 46447058 (m)
annkbakk@broadpark.no

Berg, Torhild
Heimdalsgt. 28, 0561 Oslo
22199634 (p)
torhildb@SLETT.DETTE.student.sv.uio.no

Bjørgeengen, Jarle
Vilbergv. 11b, 0687 Oslo
22275783 (p), 97057812
jarle@SLETT.DETTE.bjorgeengen.net

Ekelund, Harald K.
Øvre Berglia 7, 1353 Bærums Verk
22423030 (p), 48111586 (m)
he@SLETT.DETTE.human-factors.no

Eriksen, Jon
Løkka 12, 2016 Frogner
63806484 (a)
Jon.Eriksen@SLETT.DETTE.ife.no

Fensbekk, Sverre
Hammerveien 2, 1605 Fredrikstad
69316327 (p), 97089053 (m)
svf@SLETT.DETTE.interconsult.com

Groth, Allon
Odins g 31B, 0260 Oslo
22440858 (p), 40825868 (m)
allon.groth@SLETT.DETTE.stortinget.no

Henriksen, Ellen K.
Jutulveien 9, 0852 Oslo
22691357 (p), 22857886 (a)
ekarolin@SLETT.DETTE.fys.uio.no

Huss, Petra
Bragesvei 6, 1412 Sofienmyr
66804679 (p), 95739498 (m)
petra_huss@SLETT.DETTE.hotmail.com

Indahl, Ragni
Liaveien 16a, 0587 Oslo
ragni.indahl@SLETT.DETTE.skk.uio.no

Leopolder, Hans Georg
Østerlisvingen 9, 1153 Oslo
23382787 (p), 93656265 (m), 22247215 (a)
hans-georg.leopolder@SLETT.DETTE.krd.dep.no

Munthe, Vegard
Sars gate 36, 0562 Oslo
47860883 (m)
vegard@SLETT.DETTE.fair.no

Møllegaard, Eskil
Schouterrassen 15, 0573 Oslo
93409109 (m)
eskilmo@SLETT.DETTEhotmail.com

Nordberg, Yngvar
Universitetsgt. 16d, 0164 Oslo
22990504 (p), 91606961 (m)
yngvar.nordberg@SLETT.DETTE.gyldendal.no

Olsen, Elisabeth Fossli
VÃ¥lerenggata 60b, 0658 Oslo
99165736 (m), 22358025 (a)
elisabeth@SLETT.DETTE.kudi.net

Rypestøl, Marianne
Grenseveien 30b, 0571 Oslo
22870991 (p), 95210584 (m)
marianne.rypestol@SLETT.DETTE.nordtvet.vgs.oslo.no

Rønning, Herman
Breidablikkveien 23, 3133 Duken
33383187 (p), 95207760 (m)
havetskonge@SLETT.DETTE.hotmail.com

Sandbakken, Tor Matti
Kingosgt. 3, 0457 Oslo
22353070 (p), 22993487 (a), 92050751 (m)
karmatti@SLETT.DETTE.c2i.net

Schnitler, Henning R.
Dælenenggt. 40, inng. 5 0567 Oslo
22384413 (p)

Schuster, Astrid Heese
Veumvn. 46, 1613 Fredrikstad
69391411 (p), 69340611 (a)
astridheese@SLETT.DETTE.hotmail.com

Skeie, Laila
Skjervenveien 1c, 1415 Oppegård
66821075 (p), 93685106 (m)
lailaskeie@SLETT.DETTE.hotmail.com

Sørnes, Anders Rasmus
Jutulveien 9, 0852 Oslo
22691357 (p), 22958147 (a), 44124092 (m)
Anders.Sornes@SLETT.DETTE.med.ge.com

Torgersen, Lasse
Betzy Kjelsbergs v. 28a, 0486 Oslo
22501592 (p)
lasse.torgersen@SLETT.DETTE.econ.no

Wadenpohl, Anke
Bjerregaards g 29K, 0172 Oslo
23328001 (p), 97506330 (m)
ankei@SLETT.DETTE.broadpark.no

Aarbakke, Jon H.
Kløftaveien 29, 1352 Kolsås
67153086 (p)
jha@SLETT.DETTE.computas.no

ARBEIDSUTVALGET 2004
Jon Holm (generalsekretær)
Trude Clausen (leder for teknisk utvalg)
Ragni Indahl (økonomiansvarlig)
Stein Sørlie (webansvarlig)
Thor Tveter (for Stiftelsen Ryvingen)

1966-1996

Sjøspeiderbåt 1966-1996
Ellen K. Henriksen

speiderskøyta
Speiderskøyta Ryvingen runder Dyna fyr på vei hjem fra tokt i England og Skottland sommeren 1987 (bilde fra Aftenposten).

Olav Saastad, en ildsjel i 1. Sinsen sjøspeidergruppe, var med på å hente Ryvingen på Flekkerøy våren 1966. Den ble gitt til sjøspeiderne som en gave fra losvesenet. Overtakelsen ble ordnet av sosialdepartementet, som har ansvar for frivillige organisasjoner som f.eks. speiderbevegelsen. Det var en av mødrene til speiderguttene, fru Brinck, som var drivkraften i prosjektet og utnyttet sine mange kontakter til fordel for speiderne og Ryvingen.

Da de hentet båten på Flekkerøy, hadde den ligget i opplag i et drøyt år. Maskinen (Rapp glødehodemotor, den som ble satt inn i 1928) varødelagt, så båten ble tauet inn til Oslo. Saastad forteller at båten var blåmalt og hadde styrehus og to master. Mastene var egentlig ikke beregnet for seiling; mesanmasten var nærmest bare en flaggstang.

Den defekte motoren ble umiddelbart (i 1966) skiftet ut med den 90 hestekrefters Bedford’en som båten fremdeles har i dag.

I 1976 ble en større rehabilitering foretatt på Elingårdskilen båtbyggeri på Onsøy i Østfold (det var her båten i sin tid ble bygd). Skroget ble lappet, noen spanter og en del hud skiftet ut. En jernkjøl ble montert på fordi man mente at båten lå for høyt i vannet og at blyballasten på 5 tonn ikke var nok. Nye dekksbjelker og nytt teakdekk (det samme som vi har i dag) kom på, og det ble laget en hytte over salongen.

En av de gamle dekksbjelkene (den som lå over nedgangen til salongen) hadde båtens tonnasje (LDT 12) og andre opplysninger innfelt. I følge Olav Saastad var det dessverre ingen som tok vare på denne gamle bjelken. Fremre del av cockpiten fikk et overbygg som var åpent bakover, et såkalt «doghouse». Rehabiliteringen ble dyrere enn ventet. For å spare penger skulle speiderne innrede båten selv. Dette ble imidlertid ikke så veldig vellykket.

Neste store ombygning ble gjort i 1986/87, denne gangen ved Risør trebåtbyggeri (Elingårdskilen var i mellomtiden nedlagt, og man hadde dessuten ikke vært riktig fornøyd med arbeidet som ble utført der). I Risør ble innredningen revet og ny innreding (dagens) bygget.

Som speiderbåt var Ryvingen moderfartøy for tre 20 fots «speiderslupper» (spesialdesignet for speiderbruk!): Havørn, Havhauk og Tjeld. De ble ofte slept av Ryvingen.

Høydepunktet hvert år var den 10 dagers sommerleiren på Store Færder. Her lå Ryvingen på bøye i bukta, mens sluppene kunne gå helt til land. Speiderne øvde seg i diverse speiderferdigheter og sjømannskap, f.eks. tauarbeid, seilteori, sjøveisregler, førstehjelp osv.

Ryvingen var på flere større turer som sjøspeiderbåt. I 1987 gikk turen til England med speidere helt ned til ca. 12 års alder. Sommeren etter var båten i Kiel, og den har også seilt gjennom Gøta kanal til Stockholm og Østersjøen og besøkt Åland. Ved Nordkapp-turen i 1988 var speideraktiviteten i 1. Sinsen begynt å avta.

1953-1965

Ryvingen i Kleven 1953-1965
Anders R. Sørnes, Ellen K. Henriksen

kleven.jpg

Bildet viser Ryvingen i Kleven på 1950-tallet.

I 1953 ble Fram solgt som losbåt til den lille havna Kleven utenfor Mandal, og skiftet kort etter navn til Ryvingen. I november 1998 var 7 av Ryvingens venner på tur (denne gangen uten båt) til Mandal, der vi bl.a. snakket med Bjarne Lunde, som var losgutt på L/SK Ryvingen fra den kom til Mandal i januar 1953 og fram til 1965. Sammen med daværende los Aksel Andresen var han med og hentet skøyta i Slevik, hvor de to måtte overnatte sammen i ekteseng hjemme hos losen (antakelig Peder Olsen) som leverte dem båten.

Etter Aksel Andresen var Alf G. Henriksen los, etterfulgt av Gerhard Borø og deretter Herlof Karlsen. Under hele perioden lå skøyta under losoldermann Bjøro, som fikk istand overtakelsen. Tidligere hadde det vært benyttet en 24 fots motorlosbåt i Mandal.

Bjarne Lunde begynte som losgutt i 1942, da han var 18 år. Lundes familie, som kom fra Gismerøya (øya som beskytter Kleven havn) har vært modell for Thorbjørn Egners fortellinger i hans leseverk for grunnskolen (bind 5). Der er det historier fra seilskutetida og en loshistorie fra vårt århundre.

Losingen kunne foregå fra utenfor Ryvingen fyr og inn til Mandal, eller losen kunne gå på fartøyet ved Ryvingen fyr og lose det inn til Kristiansand havn. Denne typen losvirksomhet kaltes havnelos eller innseilingslos. Kontakten med fartøyene ble formidlet gjennom en agent med ca. 1 dags varsel, eller ble tatt imot direkte via radio (der mesanmasten nå er var det montert en høy stokk med radioantenne). Losoppdragene kunne komme ca. en gang hver 14. dag, og i mellomtiden kunne losgutten vandre rundt i byen eller drive fiske, men måtte holde seg i nærheten.

Det var ofte de samme sjøfolkene som brukte lostjenesten gang etter gang, så losoppdrag innebar ofte å treffe gamle kjente. Besetningen om bord var en losgutt og en los. Etter at losen var satt ombord i fartøyet, returnerte losgutten alene til Kleven med losskøyta. I dårlig vær, når det var vanskelig å borde et fartøy fra losbåten, seilte losskøyta i stedet foran den andre båten.

Etter at Losenes felleskasse ble opprettet omkring 1930 var losene statsansatte, men skøytene og losguttene var private. Losskøyta lÃ¥ ved Judefjellet i Kleven. Den eneste vesentlige endringen som ble gjort pÃ¥ Ryvingen i Kleven-perioden var at den fikk spisseil (bermudarigg) i stedet for gaffelseil. Mens Ryvingen gikk som losskøyte i Mandal var ble den nesten utelukkende drevet med motor; seilene var for nødutstyr Ã¥ regne. BÃ¥ten hadde kahytt, var holdt hvitmalt med rød stripe langs rekka, og dekket var grÃ¥malt. Det var rattstyring via kjettinger som gikk i rør gjennom bÃ¥ten. BÃ¥ten stakk 2,2 meter i denne tida – jernkjølen var ennÃ¥ ikke satt pÃ¥. Inne var bÃ¥ten som i perioden før. Ifølge Ã…ge Wilhelmsen (lokalhistoriker) ble bÃ¥ten holdt svært velstelt av Bjarne Lunde. Den var ifølge Lunde pÃ¥ slipp hvert Ã¥r. Alt vedlikeholdsarbeid inngikk i losjobben, og los og losgutt mÃ¥tte utføre dette uten ekstra vederlag.

Glødehodemotoren («Rap») ble startet opp ved at en spiral ble oppvarmet med blåselampe til den ble rødglødende og ble satt inn i motorens forbrenningskammer ved toppen av motoren. Man måtte starte akkurat når svinghjulet var på topp og på vei ned. Startet man før det hadde nådd toppen, ville motoren startes med feil retning, og Lunde, som ofte utførte denne oppgaven, sto alltid klar til å kvele motoren i tilfelle revers. På Mandal museum finnes en «Rap»- motor av lignende modell som Ryvingens. Ifølge Lunde sviktet motoren aldri i Ryvingens tid i Mandal. Det var heller aldri noen alvorlige eller dramatiske situasjoner i hans tid som losgutt. Han kunne imidlertid fortelle at hans morfar, som også var los, hadde opplevd å reise ut to dager på rad og tilby losing til et hollandsk skip som lå utenfor Ryvingen fyr. De avslo begge gangene; de skulle videre langs kysten og ville ikke gå inn i Kleven. Men den tredje dagen sto skipet på grunn på et skjær. Kapteinen var den eneste som fikk karet seg i land, men han omkom like etter som resultat av de store strabasene.

Kleven ble nedlagt som loshavn i 1965, men inntil 1870-tallet var Kleven blant Europas mest populære seilhavner. På Mandal Museum er et hollandsk kart fra 1585 der Kleven er en av de få havnene som er inntegnet. Landtoningen (silhuetten av kystlinjen) rundt Mandal er også gjengitt. Det var først og fremst eksport av fisk og trelast (eik og furu) som var grunnlaget for skipsfarten til og fra Mandal. Lite ble importert, og skipene kom derfor til Mandal fulle av ballast som de dumpet i innseilingen. Ballasten besto mest av jord, og denne utenlandske jorda er årsak til at Mandalregionen fortsatt har mange fremmedartede planter (f.eks. villtulipaner).

I sin storhetstid var Kleven overvintringssted for inntil 1000 mann. I det høyre huset på bildet var det i seilskutetida lesestue og biljardrom for sjøfolk. Det sies at man i denne tida kunne gå tørrskodd fra skip til skip fra brygga i Kleven og tvers over bukta til fjellene «Kua» og «Kalven» på den andre siden (det er nok en overdrivelse, siden leia inn til indre bukt alltid måtte være fri).

Før i tida var det los i Kleven, pÃ¥ Trægde og et sted til innen «Lodsdistrikt Lindesnes – Lillesand». Losyrket ble i gamle dager regnet som mer risikabelt enn sjømannsyrket; det hendte at loser omkom under bording. Kleven ble nedlagt som loshavn i 1965.

1919-1953

Losskøyte NR. 4, Fram i Slevik: 1919-1953

Ellen K. Henriksen

firern.jpg
Fram («Firer’n») med revet seil. Legg merke til losstripen i seilet.

I årene fra den ble bygd i 1919 og fram til den ble solgt til Kleven i 1953 var Ryvingen (som den gang het losskøyte nr. 4, Fram) stasjonert i den lille havna Slevik nord for Fredrikstad.

I mai 1998 var Ryvingens venner på et historisk tokt til Slevik. Ryvingen med 7 venner om bord ankom Slevik fredag kveld, og ryktet om båtens besøk spredde seg raskt i lokalmiljøet. Blant tilskuerne på brygga var en eldre mann på sykkel. Etter å ha hilst høflig kommenterte han:
«Jaså, det er den gamle firer’n». «Firer’n» var navnet som Fram gikk under i Slevik da den var stasjonert der som losskøyte. Mannen var Isak Aasheim, 5. generasjons los i Slevik med arbeidserfaring som losgutt ombord i «Femmer’n», den andre losskøyta som var stasjonert i Slevik sammen med no.4, Fram. Aasheim begynte som losgutt omkring 1935; da var han 15 år gammel. Han hadde to turer som vikar på «Firer’n» før krigen.

Om livet på losbåtene fortalte Aasheim at mannskapet likte å sitte nede og spille kort. Losguttene som styrte, slo med fokkeskjøtene mot dekket hvis de trengte assistanse. Fisking med jukse var også en vanlig syssel. Aasheim ble hos oss i flere timer og spiste middag og drakk kaffe med oss.

Tor Olsen

Tor Olsen (t. v.) på dekket av Ryvingen sammen med en del av vennene, mai -98

Lørdag kom Tor Olsen på besøk. Som gutt hadde han vært med faren, Peder Olsen, og farfaren, Ludvik Olsen, ombord på Fram. Han fortalte at mens Fram var i Slevik, var alt interiøret malt rødbrunt. På skapet som den gang hang på kortveggen i akterenden av salongen på styrbord side var det imidlertid en blankslitt flekk der malingen var slitt ned til treverket. Den gikk under navnet «Jonassen-flekken». Dette hjørnet i salongen var nemlig yndlingsplassen til losen Jonassen. Han pleide å sitte med bakhodet lent mot skapet med snadden i den ene hånden mens han strøk seg over brystet med den andre. Bakhodet hans laget etterhvert den blanke flekken på skapet.

Byssa var der toalettet er i dag (toalettet var den gang en grå bøtte i styrebrønnen). Den nåværende veggen like foran stormasten var ikke der på den tiden, så salongen gikk helt fram i forpiggen. Mens losen hadde «skipperkøya» lengst akter på styrbord side, sov losguttene i køyene lengst foran. inn til stikkøyene var buede. Benkene under køyene hadde buede seter (som parkbenker), og under var det skuffer. Hver los/ losgutt hadde sin skuff under sin køye, og der oppbevarte de bl.a. brød og pålegg seg selv (middag laget mannskapet felles). Over bordet i salongen hang en parafinlampe. Like bak stormasta nede i salongen sto spyttebakken, som ble flittig brukt særlig av de eldre karene ombord. Brune stråler krysset stadig salongen, og det var sjelden de bommet på målet. Det var losguttenes jobb å tømme spyttebakken, som ofte var så full at de måtte stikke begge tomlene i den brune, seige massen for å få løftet den opp.

Tor Olsen fortalte at jobbene ombord i «Firer’n» og «Femmer’n» i stor grad gikk i arv innen familier. Det var stort losenes sønner, nevøer og sønnesønner som ble rekruttert som losgutter. Ansettelser på losbåtene ble i noen tilfeller ansett som urettferdige og kunne framkalle misnøye og fiendskap ulike familier, og lokalsamfunnet var i en viss forstand delt i to: de som soknet til «Firer’n» og de som til «Femmer’n». Mannskapet på de to båtene hadde liten kontakt med hverandre; det var sjelden de kom over i hverandres båt til kaffe og en prat.

Losbåtene lå ute ved Færder i fire døgn av gangen. Skip som ville ha los, sendte morsesignalet «G» (- -*) og hadde signalflagget for G oppe i masta. Bokstaven H betydde at skipet allerede hadde los ombord. Alle utenlandske båter var forpliktet til å bruke los inn og ut av Oslofjorden. Losen pleide å komme om bord ved Færder. For innseiling i lokale havner tok lokale over losingen.

Losbåtene krysset fram og tilbake over fjorden, og hvis det var dårlig sikt, slo de først når de hørte brenningene mot svaberget. På vestsiden orienterte de seg ved hjelp av tåkeluren på Færder. Hvert år midt på sommeren (da det var lavsesong for losoppdrag) ble losbåtene etter tur satt på slipp og pusset opp av mannskapet selv.

De gamle losene kjente farvannet godt. For å navigere i tåke brukte de stort sett klokka, kompasset og hastigheten til båten: De visste for eksempel at etter 10 minutter i 5 knops fart mot nordvest ville de være forbi den-og-den grunnen og kunne legge om kursen. Denne metoden fungerte stort sett meget bra. radaren dukket opp, var det særlig en av de eldre losene som var redd at dette nye instrumentet skulle ta jobben fra ham. En gang da han nettopp hadde gått av vakt og hadde lagt seg til å sove, ble han purret av en kollega fordi radaren hadde gått i stykker. Den gamle losen gned seg i hendene og sa: «Jaså, han vil ikkje meire nå», og så bragte han båten trygt gjennom farvannet på gamlemåten.

Sjømenn er ganske overtroiske, og losene var intet unntak. Spesielle ord måtte ikke nevnes ombord i en båt, og et slikt ord var «hest». Da en av losguttene fikk en trehest i gave, ble det betraktet som svært uansvarlig å ta den med om bord. Plystring kunne også bringe ulykke. Da Tor Olsen på en fin kveld satt på dekk og plystret mot stjernene, fikk han følgende reprimande av skipperen: «Eier du ikke sjømannskap!».

Medlemmer: Skippere

Medlemskontingent kr 300,- Konto: 9713.24.85074
Rettelser i medlemslisten bes sendt til: ryvingen@gmail.com

Clausen, Trude
Kalvøysund, 4920 STAUBØ
37034886(p), 95233534 (m)
trude_c@SLETT.DETTE.hotmail.com

Fagerborg, Arvid
Draupnerveien 6, 1746 Skjeberg
92032006 (m)
arvid.fagerborg@SLETT.DETTE.itverket.no

Furseth, Ove
Viddav. 2, 1820 Spydeberg
69838968 (p), 93802505 (m)
ove_furseth@SLETT.DETTE.yahoo.com

Furseth, Tom
Teisenv. 3c, 0664 Oslo
91759208 (m)
tom@SLETT.DETTE.itverket.no

Gussgard, Gunnar
Vestbrenna 24, 1313 Vøyenenga
67138429 (p)
gunnar.gussgard@SLETT.DETTE.fagforbundet.no

Hanstensen, PÃ¥l
Prost Hallings vei 41b, 0666 Oslo
98200919 (m)
palhans1@SLETT.DETTE.hotmail.com

Holm, Jon
Spikerveien 22 A, 0485 Oslo
22154629 (p), 22856116 (a)
jon.holm@SLETT.DETTE.kri.uio.no

Holm, Leiv
Per Kvibergs g. 22, 0478 Oslo
22229371 (p), 32286714 (a), 93443753 (m)
Leiv.Holm@SLETT.DETTE.fmc.kos.no

Jakobsen, Viktor
Krusesgate5b, 0263 OSLO
91611009 (m)
viktor.jakobsen@SLETT.DETTEalfredberg.no

Lundquist, Lars
Nedre Bankegt. 24, 1771 Halden
69182730 (p)
elundqui@SLETT.DETTE.online.no

Siebke, Hans Olav
Ã…nnerudstubben 1, 1383 Asker
66902099 (p)
hans-olav.siebke@SLETT.DETTE.dnv.com

Soløy, Vibeke
Prestegårdsveien 53, 0851 Oslo
22606269 (p), 97587589 (m)
v.a.soloy@SLETT.DETTE.iks-stud.uio.no

Spetalen, Aril
Torshovgata 10a, 0476 Oslo
22795365 (p)
cecaril@SLETT.DETTE.online.no

Sørlie, Stein
Thv. Meyers g. 33C, 0555 Oslo
22719321 (p), 22805672 (a), 92223090
stein.soerlie@SLETT.DETTE.orgdot.com

Saastad, Olav (æresmedlem)
Ringvn. 9B, 1472 Fjellhamar
67901809 (p), 47900136 (m)
olav@SLETT.DETTE.nextra.com

Tveter, Thor
Bernt Knudsens vei 44d , 1152 Oslo
92824121 (m), 22613966 (p)
tt@SLETT.DETTE.wj.no

Wold, Jan Henrik
Fritznersgate 19, 0264 Oslo
99236874 (m)
j.h.wold@SLETT.DETTE.fys.uio.no

Ryvingens venner

Ryvingens venner ble stiftet i 1996 etter at idéen om en slik forening hadde vært diskutert et par ganger blant gamle sjøspeidere. Men det ble først virkelig sus i sakene da Stein Sørlie og Leiv Holm utarbeidet et forslag til statutter. Venneforeningens formål er å arbeide for bevaring av Ryvingen og organisere brukerne av båten. Ryvingens venner har tatt opp i seg «overlevende» fra sjøspeidertiden, men har også fått nye aktive medlemmer. I 1998 har det vært et tyvetalls betalende medlemmer.

Kulturgruppa
Kulturgruppa i Ryvingens venner på brygga i Kleven høsten 1998. F.v. lokalhistoriker
Ã…ge Wilhelmsen, tidl. losgutt Bjarne Lunde, og 7 av Ryvingens venner.

Starten av Ryvingens venner betegner en ny æra i Ryvingens historie. Aldri har så mange mennesker fått ta del i gleden ved å pusse og seile Ryvingen. Aldri siden lostiden har det vært så mange og kompetente skippere samlet på én skøyte. Ikke siden den gamle firer’ns tid (se historien) har hun tilbakelagt større distanser hvert år. Når man legger til at Ryvingen var i Karibien for andre gang vinteren 1998/99 og i den forbindelse ble utsyrt med nye seil og nytt ankerspill, da kan man fastslå at den 80- årige damen har funnet en ny ungdom!

Det er en stor mengde kunnskap om vedlikehold, seiling og maritim historie som holdes i hevd på Ryvingen. Målet med venneforeningen er å spre denne kunnskapen ut til flest mulig av brukerne av båten. Skøytas egen historie har vist at hun også er en krevende dame. Det er mange ildsjeler som har bakket ut når hennes krav om oppmerksomhet og nye investeringer ble for grådige. Det et viktig siktemål med venneforeningen å spre oppgavene rundt båten ut på flere personer slik at de gamle ildsjelene med lang fartstid ikke blir utbrent og mønstrer av.

Å arbeide med Ryvingens historie har vært en målsetning fra første stund, og vi har da også hatt en kulturgruppe i Ryvingens venner. Arbeidet i denne skjøt først fart da Leiv Holm og Anders R. Sørnes avla Statsarkivet et besøk vinteren 1998, og fant gamle regnskaper fra Ryvingens tid som losskøyte i Slevik (hun het da Fram). Siden den tid har medlemmer av Ryvingens venner besøkt begge de to loshavnene der Fram/ Ryvingen har vært stasjonert (Slevik i Østfold og Kleven i Austagder), og kulturgruppa (først og fremst Ellen K. Henriksen og Cecilie Lofseik) har sammenfattet den nye informasjonen fra disse besøkene med informasjon fra gamle dokumenter i to kulturhefter.

Når de ikke mekker, skriver historie eller tar kurs i navigasjon, er Ryvingens venner på tur. Det har vært mange fine turopplevelser disse tre årene, og mange nye bekjentskaper og vennskap er blitt stiftet. En helg om våren og én om høsten har det vært arrangert felles turer for medlemmer av Ryvingens venner. Ut over dette har skøyta vært leid ut til individuell bruk. Jeg håper og tror at det fremdeles vil være interesse for venneturene, der vi kan utveksle erfaringer i praksis og få gode opplevelser som knytter oss til vår kjære Ryvingen og til hverandre.

Stiftelsen Ryvingen

Ryvingen er formelt eiet av en stiftelse som ble opprettet da sjøspeiderne fikk overta Ryvingen fra losvesenet i 1966. I styret for stiftelsen sitter Thor Tveter (formann), Leiv Holm og Ove Furseth. Stiftelsen har det økonomiske ansvaret for driften av Ryvingen, mens det meste av det praktiske arbeidet blir organisert gjennom Ryvingens venner. Venneforeningen betaler leie til stiftelsen for bruk av skøyta, på lik linje med individuelle leietakere.

 Jon Holm, president (oppdatert 1. juni 2007)

Ryvingen på Slipp i Helgen

Hei alle sammen!

Ryvingen går på slipp til helgen, så da trenger jeg hjelp av dere. Trenger help til og kjøre ned båten onsdag kveld, eller fredag på formiddagen.

Trenger hjelp fredag kveld, lørdag og søndagen på dagen.

Husk at vi betaler leie for og være der, så stiller ikke dere opp, blir det
dyrere hvis vi ikke er ferdig til søndag kveld.

Slippen er i Bunnefjorden ved avkjøringen til Nesodden (der vi var i fjor).

PÃ¥l (tlf. 98200919, palhans1@hotmail.com)

Ny blogg for Ryvingen

De av dere i venneforeningen som ønsker å bidra på denne bloggen kan kontakte stein så får dere en brukerkonto. Her kan dere laste opp bilder og komme meldinger som venneforeningen kan ha glede av. Design og bilder kan vi jobbe mere med etterhvert. Bloggen har også et fint system for tilbakemeldinger.